Bakglatt virkelighet for veiene: Halvert asfaltproduksjon skaper krise

Asfaltmarkedet har krympet med nesten tre millioner tonn på kort tid, og bransjen advarer nå mot en bølge av konkurser og gigantiske regninger for fremtidig vedlikehold.

Nye tall fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg viser at det i dag produseres rundt fem millioner tonn asfalt i Norge. Til sammenligning lå produksjonen på nesten åtte millioner tonn i årene like før pandemien, noe som betyr en kraftig nedgang på førti prosent. Audun Blegen, som er administrerende direktør i EBA, påpeker at dette rammer langt mer enn bare entreprenørene. Han mener det er et tydelig tegn på at samfunnet forsømmer vedlikeholdet av den infrastrukturen vi er helt avhengige av.

Trått marked og økende etterslep

Veisektoren er helt avhengig av offentlige midler til drift og oppussing av både riksveier og fylkesveier. Når det legges mindre asfalt, slår det hardt ut på lønnsomheten i en bransje som har høye faste utgifter, store maskinparker og en streng sesongrytme. Nedgangen har skutt fart spesielt etter 2020. Det store paradokset er at forfallet på veinettet vokser seg større samtidig som det gjennomføres færre utbedringer enn før.

Peker på regionreformen

Ifølge EBA fikk den negative trenden ekstra vind i seilene da regionreformen ble gjennomført i 2020. Den gangen ble ansvaret for fylkesveiene flyttet fra Statens vegvesen og over til de enkelte fylkeskommunene, som nå styrer både planlegging og vedlikehold. Statistikken viser at asfaltmengdene stupte etter denne ansvarsforskyvningen, og forskjellene mellom fylkene har blitt større. Blegen presiserer at reformen alene ikke har skylden, men at dagens system gir fylkespolitikerne altfor lite handlingsrom. Når budsjettene strammer seg til, blir veivedlikeholdet skjøvet til side fordi det ikke oppdages før skaden allerede har skjedd.

Dårlig samfunnsøkonomi

Å utsette nødvendig veiarbeid koster samfunnet dyrt i lengden. Asfalt har en begrenset levetid, og hvis små riss og slitasjer blir ignorert, trenger fuktighet og telehiv seg ned i selve bærelaget i veien. Da holder det ikke lenger med en enkel og rimelig reasfaltering, men krever en totalrehabilitering av veistrukturen.

Konsekvensene merkes av hele næringslivet. Siden det meste av både gods og persontransport her til lands foregår på hjul, fører dårlige veier til økt slitasje på kjøretøy, lengre kjøretid og unødvendige kostnader for bedriftene.

Vil ha øremerkede midler

EBA krever nå at politikerne på Stortinget tar grep og sørger for at en større del av statens penger blir øremerket til drift og vedlikehold av fylkesveinettet. Forventningen er at det kommende statsbudsjettet gir et kraftig løft for veivedlikeholdet, ettersom den nåværende kursen truer selve livsnerven i samfunnsinfrastrukturen.

Kilde: Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (NTB / Kommunikasjon.ntb.no)