Engebø-saken: Departementet behandler søknad om midlertidig tillatelse etter Høyesteretts dom
Midlertidig løsning mens ny vurdering gjennomføres
Kort tid etter dommen sendte Engebø Rutile og Garnet AS, som er eid av Nordic Mining, inn en søknad om midlertidig tillatelse etter forurensningsloven § 11. Klima- og miljødepartementet opplyser at søknaden skal behandles raskt og sendes på offentlig høring før det fattes en endelig beslutning.Departementets foreløpige vurdering er at en tidsbegrenset tillatelse sannsynligvis kan gis uten å komme i konflikt med vanndirektivet. Samtidig understrekes det at alle høringsinnspill vil bli vurdert grundig før det tas en avgjørelse. Målet er at behandlingen skal være ferdigstilt i løpet av sommeren 2026.
Ønsker å unngå driftsstans
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener det vil være urimelig å stanse deponeringen i perioden mens søknaden om midlertidig tillatelse behandles. Departementet viser blant annet til at en midlertidig stans kan få konsekvenser for arbeidsplasser, Nordic Minings virksomhet og drift samt tilgangen på titanråstoff – et mineral som EU har definert som kritisk.Engebøfjellet inneholder en av verdens største kjente forekomster av rutil, et titanmineral som benyttes blant annet innen metallindustri, høyteknologi og en rekke industrielle produkter.
Miljøorganisasjonene reagerer
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som fikk medhold i Høyesterett, mener regjeringen tolker dommen feil og har reagert kraftig på at deponeringen får fortsette mens saken behandles.Organisasjonene mener Høyesteretts dom innebærer at utslippene må stanses umiddelbart, og har varslet videre juridiske skritt. Sammen med Norske Lakseelver har de også politianmeldt gruveselskapet for det de mener er ulovlig dumping av gruveavfall i Førdefjorden.
Bakgrunn for saken
Engebø-prosjektet fikk utslippstillatelse etter forurensningsloven i 2015, og tillatelsen ble opprettholdt etter klage i 2016. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mente tillatelsen var i strid med EUs vanndirektiv og tok saken til domstolene.Etter behandling i tingretten, lagmannsretten og til slutt Høyesterett konkluderte landets øverste domstol med at begrunnelsen for tillatelsen ikke oppfylte kravene i vanndirektivet. Tillatelsen ble derfor kjent ugyldig, og staten må nå foreta en ny vurdering av saken.

