Min handlekurv
0
GRUPPERArrow
KURS
KONFERANSER/EVENT
IT SYSTEMERArrow
Shop
Min handlekurv
0
NETTBUTIKK
Meny
Search
Search
Dette bildet illustrerer en situasjon hvor veiprising kunne ha bidratt til en bedre utnyttelse av veinettet. Ved å ta i bruk satellittbasert teknologi vil en slik ordning beregne prisen ut fra hvor og når på døgnet man kjører, for å redusere kø og utslipp, og øke trafikksikkerheten.

Veiprising kan gi milliardgevinst for samfunnet

18.08.2026
Åtte års forskning har nå gjort veiprising klar for massemarkedet. Konsulentselskapet Menon Economics anslår at samfunnsgevinsten ved innføring av denne teknologien kan bli så høy som 40 milliarder kroner. Veiprising trekkes frem som et av de mest samfunnsøkonomiske grepene for fremtidens trafikksystem. Begrepet innebærer at prisen for kjøring beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører, samt kjøretøyets forurensningsgrad.
 
artikkelen fortsetter under annonsen
DGM
Denne konklusjonen stammer fra en analyse utført av Menon Economics, hvor selskapet har undersøkt effektene av 46 ulike forskningsprosjekter innen trafikksektoren. De har i tillegg gjennomført dybdeanalyser av fire spesielt vellykkede satsinger. Av disse utmerker veiprising seg som det mest lovende tiltaket, da denne løsningen alene står for omtrent 90 prosent av det totale gevinstpotensialet. Alle de undersøkte prosjektene er finansiert via Forskningsrådet.
 

Avhengig av politisk vilje

Analysen fra Menon anslår at utviklingen av teknologien kan generere en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 6,9 og 40,3 milliarder kroner frem mot 2040. De forventede gevinstene knytter seg primært til redusert kø, bedre trafikksikkerhet, lavere utslipp, og muligheter for eksport av norsk teknologi. Det understrekes likevel i rapporten at usikkerheten er betydelig. Dette skyldes at de største gevinstene ligger flere år frem i tid og er direkte avhengige av politiske beslutninger, spesielt knyttet til om Norge og andre land velger å innføre satellittbaserte ordninger for veiprising.
 

Fra forskning til ferdig produkt

Teknologien er designet for å utnytte satellittbasert posisjonering og digitale løsninger. Dette gjør det mulig å prise veibruk på en mer presis og rettferdig måte enn det dagens bompengesystemer legger til rette for. SINTEF-forsker Petter Arnesen uttaler at det har vært inspirerende å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig industriaktør som Q-Free. Han legger til at det er svært givende at teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet, og uttrykker et håp om at flere land vil ta den i bruk etter hvert.

Menon peker på at teknologien kan bidra til mer effektiv utnyttelse av veinettet, redusere belastningen i rushtiden, og gi myndighetene et mer målrettet virkemiddel for å nå viktige klima- og transportpolitiske mål. Kommersialisering av disse løsningene kan samtidig legge grunnlaget for økt verdiskaping og eksport fra norske teknologibedrifter. Dersom teknologien faktisk tas i bruk, kan gevinstene fra forskningen langt overstige de opprinnelige investeringene.

 

Kompetansebygging gjennom Pilot-T

En annen delrapport fra Menon viser at finansieringsordningen Pilot-T har vært avgjørende for utviklingen. Denne ordningen, som er rettet mot smarte transportløsninger, har finansiert 40 prosjekter med totalt 337 millioner kroner i perioden 2018 til 2024. Evalueringen konkluderer med at Pilot-T har vært spesielt viktig for å bygge kompetanse, utvikle nye produkter og styrke samarbeidet mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører.

SINTEF har vært den mest benyttede forskningspartneren i ordningen, men også Statens vegvesen og NTNU har deltatt i en rekke prosjekter. SINTEF-forskeren konkluderer med at finansieringen av disse trafikkprosjektene har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som er nødvendig for å løfte en idé frem til et ferdig produkt.

Kilder:
facebook

SISTE NYTT