Veiprising kan gi milliardgevinst for samfunnet
Avhengig av politisk vilje
Analysen fra Menon anslår at utviklingen av teknologien kan generere en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 6,9 og 40,3 milliarder kroner frem mot 2040. De forventede gevinstene knytter seg primært til redusert kø, bedre trafikksikkerhet, lavere utslipp, og muligheter for eksport av norsk teknologi. Det understrekes likevel i rapporten at usikkerheten er betydelig. Dette skyldes at de største gevinstene ligger flere år frem i tid og er direkte avhengige av politiske beslutninger, spesielt knyttet til om Norge og andre land velger å innføre satellittbaserte ordninger for veiprising.Fra forskning til ferdig produkt
Teknologien er designet for å utnytte satellittbasert posisjonering og digitale løsninger. Dette gjør det mulig å prise veibruk på en mer presis og rettferdig måte enn det dagens bompengesystemer legger til rette for. SINTEF-forsker Petter Arnesen uttaler at det har vært inspirerende å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig industriaktør som Q-Free. Han legger til at det er svært givende at teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet, og uttrykker et håp om at flere land vil ta den i bruk etter hvert.Menon peker på at teknologien kan bidra til mer effektiv utnyttelse av veinettet, redusere belastningen i rushtiden, og gi myndighetene et mer målrettet virkemiddel for å nå viktige klima- og transportpolitiske mål. Kommersialisering av disse løsningene kan samtidig legge grunnlaget for økt verdiskaping og eksport fra norske teknologibedrifter. Dersom teknologien faktisk tas i bruk, kan gevinstene fra forskningen langt overstige de opprinnelige investeringene.
Kompetansebygging gjennom Pilot-T
En annen delrapport fra Menon viser at finansieringsordningen Pilot-T har vært avgjørende for utviklingen. Denne ordningen, som er rettet mot smarte transportløsninger, har finansiert 40 prosjekter med totalt 337 millioner kroner i perioden 2018 til 2024. Evalueringen konkluderer med at Pilot-T har vært spesielt viktig for å bygge kompetanse, utvikle nye produkter og styrke samarbeidet mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører.SINTEF har vært den mest benyttede forskningspartneren i ordningen, men også Statens vegvesen og NTNU har deltatt i en rekke prosjekter. SINTEF-forskeren konkluderer med at finansieringen av disse trafikkprosjektene har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som er nødvendig for å løfte en idé frem til et ferdig produkt.
Kilder:
- Effekter av transportforskning (delrapport 1)
- Effekter av transportforskning – Resultater av Pilot T (delrapport 2)
- SINTEF: Veiprising kan gi milliardgevinst for samfunnet

