Nye energikrav skaper økonomisk hodepine for anleggsbransjen
Formålet med det statlige tiltaket er å kartlegge og effektivisere energibruken i næringslivet, men for anleggssektoren fremstår de kommende kravene som en betydelig belastning i en allerede krevende økonomisk hverdag.
Hva innebærer de nye kravene?
Forskriften pålegger bedrifter som overstiger en viss terskel for energiforbruk å rapportere detaljerte data til Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Grensen er satt ved et årlig energiforbruk på 2,5 gigawattimer.Problemet for entreprenørbedrifter er hvordan energibruken beregnes. Ifølge Miljødirektoratet tilsvarer én liter diesel tolv kilowattimer. Dette betyr at en anleggsbedrift med så få som 15 til 20 ansatte raskt kan krysse rapporteringsgrensen basert på sitt drivstofforbruk alene. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) anslår at rundt 500 av deres medlemsbedrifter vil bli direkte rammet av det nye regelverket.
Kompetansekrav fører til høye konsulentutgifter
Et av de mest omstridte punktene i forskriften er kravet til hvem som kan utføre selve energikartleggingen. Loven krever ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag. Mange mindre og mellomstore bedrifter mangler denne spesifikke kompetansen internt og tvinges derfor til å kjøpe tjenester fra eksterne konsulenter.MEF anslår at disse merkostnadene, kombinert med investeringer i målingsutstyr, kan beløpe seg til mellom 120 000 og 200 000 kroner per bedrift. Totalt forventes bransjen å sitte igjen med en ekstraregning på 80 millioner kroner.
Politisk strid og fremtidig usikkerhet
Mens regjeringen forsvarer forskriften som et nødvendig klimatiltak for å sikre energitrygghet og effektivisering, er ikke alle enige i hvordan innretningen rammer næringslivet. Geir Inge Lien, transportpolitisk talsperson for Senterpartiet, erkjenner nå at konsekvensene for små og mellomstore bedrifter ble undervurdert da forskriften ble vedtatt i 2024.Senterpartiet har nå varslet at de vil ta saken til Stortinget med mål om å enten utsette eller stanse forskriften, da de mener den slår uforholdsmessig skjevt ut for en bransje som allerede er preget av høye renter og økte materialkostnader.
Regjeringen står fast
Energiminister Terje Aasland (Ap) understreker at det ikke er aktuelt å innføre særskilte støtteordninger for å dekke kostnadene knyttet til den nye forskriften. Regjeringens holdning er at fokus på energieffektivisering er en forutsetning for en langsiktig og bærekraftig anleggsbransje i Norge.For mange bedriftsledere, som allerede kjemper for å opprettholde lønnsomhet i et marked med økt konkurranse og færre oppdrag, fremstår imidlertid de nye kravene som en byrde de skulle vært foruten.
Kilder og referanser:
SISTE NYTT
