Truckføreropplæringens far, Gunnar Luthen, brenner for at det jobbes enda mer med adferd og holdninger. Læreboken han har utviklet, er et godt hjelpemiddel.

Truckføreropplæringen 50 år

09.04.2024

50 års-jubileum for truckføreropplæringen 1974-2024. Et historisk tilbakeblikk: Hva er gjennomført og hva må forbedres.

artikkelen fortsetter under annonsen
1
Det var transportingeniør Gunnar Luthen fra Tønsberg som tok initiativet i 1973 og fikk Laget Norges første godkjente av arbeidstilsynet truckførerkursopplegg og truckførerlærebok til bruk i norsk industri.

Gunnar Luthen sier at ideen til truckførerlæreboken kom til da han som transportingeniør og leverandør av trucker så og hørte om alle dødsulykkene og de unødvendige personskadene med truckene ute i industrien. I tillegg Hadde han et nært og meget godt samarbeide med tidligere arbeids inspektør i Direktoratet for arbeidstilsynet Tormod Ramfjord, som også fulgte opp Gunnar Luthens initiativ og Ramfjord sørget for å få laget i 1974 den første forskriften med krav til opplæring til truck og truckkjøring kjent som forskrift 294.

Det er i disse årene blitt opplært over 500.000 truckførere. Alle truckførerbevisene har siden 1989 blitt registrert og utstedt av sentralregisteret på Flisa. Dette etter kvalitetskontroll av tilsendt dokumentasjon fra den enkelte sertifiserte instruktør. Dette sentralregisteret ble etablert etter initiativ fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Denne opplæringen og dokumentasjon må sies å være en suksess når det er blitt utstedt hele 500 000 truckførerbevis. Resultatet av denne sikkerhetsopplæring er at antall dødsulykker og personskadene i transportbransjen har blitt sterkt redusert. Dette bekrefter hvor viktig og nødvendig denne sikkerhetsopplæringen som truck og truckføreropplæring har vært, som disse truckpionerne startet for 50 år siden.

Gunnar Luthen vil også fremheve spesielt det utmerkede samarbeidet med Direktorater for arbeidstilsynet i disse årene. De har alltid støtter opp med råd og faglig informasjon med utvikling av truckføreropplæringen i Norge. Han var også utnevnt ar kirke og undervisnings departementet hvor han sammen med arbeidstilsynet og fagpersonell fra bla Hydro Aluminium var NHO Norsk industris representant og leder for truckgruppen som lagde de nye opplæringsplanene for sertifisert sikkerhetsopplæring av blant annet truckførere som ble etablert i 2003. Uten slik godt samarbeide og disse nødvendige opplæringsplanene, ville det være umulig å holde den kvaliteten vi nå har i Norge både på opplæring og sikkerhetsarbeide.

Han sier at det er fortsatt mange arbeidsoppgaver å ta fatt på, da særlig innenfor HMS og Sikkerhetsopplæringen hvor den viktige og nødvendige sikkerhetsopplæring må styrkes. De årlige dystre ulykkestallene fra arbeidstilsynet med alle slags typer av arbeidsulykker. Dette bekrefter at HMS og sikkerhetsarbeide må økes og styrkes.Bedriftene må arbeide internt med sin HMS kultur.

Et godt hjelpemiddel er etterutdannelse av bedriftens truckførere. Truckføreren er ofte en glemt yrkesgruppe. Dette er jo merkelig da de utfører noe av det viktigste og krevende arbeide på en godsterminal eller en havn der de står for all godshåndteringen. På sine bedriftsbesøk hører han alt for ofte fra bedriftsledelsen klager på store truck og maskinutgifter , unødige skader på maskiner , utstyr og gods , truckførerens holdninger og kjøreadferd. Når han så snakker med truck og maskinførerne så klager de på dårlig informasjon og kommunikasjon med ledelsen. Ledelsen kontakter oss bare når det er noe galt.

Vi har et ensomt og ensformig arbeid med stor stressfaktor. Han nevner blant annet en modell på etterutdannelse og sikkerhetskurs som heter HMS truckførersikkerhet som han har gjennom årene med stor suksess gjennomført for blant annet oljebasene til Statoil/Equinor og alle godsterminalene til post Nords avdelinger på landsbasis. På kursene legges det vekt på HMS adferds basert truck og sikkerhetsarbeide ved truck og godshåndtering Hvor deltagerne gjennomfører gruppearbeider som bedriften kan benytte som et underlag for handlingsplan og hvor det settes mål og tidsfrister på HMS tiltak og forbedringer som skal gjennomføres. Disse kursene og tiltakene er også utviklet i nært og godt samarbeide med bedriftenes HMS ledelse slik at alle i organisasjonen skal bli kjent med sitt ansvar og bry seg om at ikke unødige skader skal oppstå.

Kommunikasjonsproblemer
Hva med våre nye landsmenn og utenlandsk innleid personell som ofte har manglende eller ingen norskkunnskaper? Det skaper ofte store språklige kommunikasjonsproblemer for dem og for å forstå bedriftenes arbeidsinstrukser og HMS prosedyrer. Når man i tillegg ikke har kunnskap om arbeidstilsynets forskrifter og arbeidsmiljøloven vil dette lett skape skader og ulykker. Sikkerhetsopplæring via tolk er meget vanskelig, kanskje ikke når det gjelder den tekniske bruken, men bedriftens instrukser, prosedyrer og HMS rutiner kan og vil derimot by på store utfordringer. Etter min mening må kursdeltageren tilegne seg et minimum av språk kunnskaper på norsk for de kan benytte arbeidsutstyr og maskiner.

Når vi ser på arbeidsulykker og skader er det dessverre mange av våre nye landsmenn og utenlandsk personell som er utsatt for skader og dødsulykker. Den primære årsaken er ofte mangelen på kommunikasjon og manglende HMS utdanning, forståelse og kjennskap til arbeidsutstyret. Noe som også er bekreftet og dokumentert i arbeidstilsynets undersøkelse og rapport nummer 2. 2012. Hva er gjort med dette? Her har arbeidsgiverne, bedriftene, opplæringsvirksomhetene og arbeidstilsynet en felles utfordring et felles ansvar for å sikre et godt og trygt HMS arbeidsmiljø.

Leverandøransvar.
Vi må også sette krav til truck og maskinleverandørene ved at de sørger for å være til stede ved levering av trucker og arbeidsutstyr. Sørge for å gi brukerne og bedriften typeopplæring og gjennomgang av truckens funksjoner og virkemåte, og i tillegg gjennomgå truckens førerhåndbøker med bruksanvisninger, kapasitetsskilt og merking, og at disse leveres på norsk som arbeidstilsynet krever. På nevnte punkter er det dessverre fremdeles noen leverandører som leverer dette på andre språk. Dette skaper misforståelser som igjen kan føre til tekniske havarier, uhell og alvorlige personskader.

Hva med bedriftenes HMS kultur?
Har bedriften stort sykefravær, mange personskader, uhell og unødige godsskader?
Hvordan er HMS samarbeide, ledelse, arbeidstakere, verneombud og tillitsmenn.
Gjennomfører bedriften regelmessig vernerunder, hvor eventuelle HMS avvik blir påpekt og rapportert med tidsfrister for rettelser og ansvarsforhold. Følger bedriften arbeidsmiljølovens krav. Sitat: Fra Arbeidsmiljøloven som krever at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får den opplæring øvelse og instruksjon som er nødvendig.

 
  • Her sviktes det fremdeles på noen bedrifter
  • Hvordan er kvaliteten på den teoretiske og praktiske opplæringen
  • Har bedriften utarbeidet risikoanalyser?
  • Har de ansatte fått utlevert arbeidsinstrukser og er innholdet fulgt opp av ledelsen.
  • Hvordan er brukeradferden og hva er konsekvensene av misbruk av truck og transportutstyret.
  • Har bedriften utarbeidet en HMS-handlingsplan i samarbeid med bedriften verneombud, tillitsmenn og ledelse.
  • Hvor det er satt klare tidsfrister med hvem som skal gjøre hva


Konklusjon: Hva har vi lært, og hva vil vi gjøre med dette?

Årsak til arbeidsulykkene


Gunnar Luthen med 50 års erfaring i bransjen avslutter han med at bedriftene vil aldri nå sine HMS-mål i forbindelse med truck og annet arbeidsutstyr hvis de ikke sørger for HMS handlingsplaner og jevnlig etterutdannelse med god dialog med sine erfarne truckførere, verneombud og andre ansatte med hva som kan gjøres bedre hos den enkelte bedrift slik at personskader unngås og bedriftenes HMS miljø styrkes og forbedres.

Jeg er nå fylt 80 år og har blitt pensjonist og vil i den anledning få takket alle de enkeltpersonene og bedriftene som har delt sin erfaring med meg slik at opplæringen hele tiden har blitt utviklet og forbedret. Jeg er glad for at opplæringsbedrifter og kontrollørbedrifter har fått organisasjoner som (Noorsi) Norsk organisasjon for sikkerhetskompetanse som ble startet på 90 tallet, denne organisasjonen tar oppgavene for medlemmene og har et godt samspill /samarbeide med myndighetene for at det skal gjennomføres en god sikkerhetsopplæring.

Jeg vil også takke arbeidstilsynet for et godt samarbeid og god hjelp med deres juridiske kunnskap som har vært meget nødvendig. Takke NHO og Norsk industri for et meget godt samarbeid med HMS opplæring til deres medlemsbedrifter samt moderne transports redaksjon som i alle å har omtalt og støttet meg men mine synspunkter, med god faglig omtale av dette til sine lesere slik at de skulle bli kjent med nødvendigheten og kravene til sikkerhetsopplæring samt konsekvensene for bedriftenes ledelse og ansatte hvis dette ikke ble gjennomført.Takk for meg og lykke til videre med deres HMS opplæring.

Dokument Statens Arbeidstilsyn Direktoratet

 

La oss sørge for at Norge blir et ledende land innenfor HMS og sikkerhetsopplæring med visjon og mål om null dødsulykker i industrien



Hilsen Gunnar Luthen

facebook

SISTE NYTT